onsdag 8. desember 2010

St. Paul tente lys på Fløyen

- Vi mener noe med det at vi er her i dag; vi vil vise at vi har tatt imot lyset fra Gud, og vi ønsker å dele dette lyset med alle som vil ta imot det, sa sogneprest Dom Alois Brodersen i sin andakt på Bergens tak.
I nydelig vintervær tente St. Paul menighet det andre adventslyset på Fløyen søndag.

Det filippinske kirkekoret skapte stemning på Fløibanens nedre stasjon med "Silent night", "Adeste fideles" og "Jingle bells" blant flere. Oppe på utsiktsplatået var det tid for allsang før andaktsstunden begynte. St. Pauls sogneprest Dom Alois Brodersen ledet andakten og bønnen. Ellisiv Kvalbein Solberg (11) fortalte en vakker legende om de fire adventslysene før hun tente det andre adventslyset. Etter felles salmesang sang det tamilske kirkekoret en tamilsk julesang. Til slutt bar det inn til kirkekaffe i en fullstappet peisestue på Fløien Folkerestaurant. 
Lystenningen på Fløyen er en mangeårig tradisjon, men dette er første gang katolikker er blitt invitert til å stå for andaktsstunden i forbindelse med lystenningen.
- Dette gjør vi gjerne om igjen dersom vi blir spurt, sier en fornøyd sogneprest til St. Paul-bloggen.

Mange fremmøtte i alle aldre.
Vi bringer her noen utdrag av Dom Alois Brodersens andakt og vår bønn for byen:
"Kjære troende. Advent er årets mørkeste tid men det er også en tid full av lys-symbolikk. Vi bekjemper mørket ved å tenne lys. Vi har adventskranser i hjemmene og her på Fløien; vi pynter gater og torg med juletrær; vi pynter vinduer og husfasader med lyskjeder. Når vi i dag er kommet hit opp på Fløien for å tenne det andre lyset på adventskransen, så uttrykker vi ved det vår lengsel etter lys i en ofte mørk verden. Vi lengter etter å feire lyset fra Gud, Han, som Johannes Døperen vitnet om; det lyset som kom til verden – som skinte i verden den første julenatt – men som verden ikke tok imot."

Ellisiv tenner adventslyset over byen.
"Han kom til verden for å opplyse hvert menneske. Vi har mottatt dette lyset, Jesus Kristus, i dåpen – og hvis vi lar Ham være lys for oss vil Han hjelpe oss og lyse for oss og vise oss en sikker og god vei gjennom livet, slik at vårt liv kan bli et godt liv."

"Men Han, som er verdens lys, Han var det også som sa: ”Dere er verdens lys” og ”man tenner ikke et lys og setter det under et kar; nei, man setter det i en stake, så det kan lyse for alle." I dåpen har vi mottatt lyset, Kristus. Men det er ikke først og fremst et privilegium å være kristen; det er like mye en oppgave. Vær lys i verden! Hvis vi lar Kristus være lyset i vårt liv, så vil det være synlig for andre, så vil det ha konsekvenser for dem, i det de ser at livet med Kristus er et godt liv, og så vil de ønske seg Ham som lys også i deres liv.


Det tamilske kirkekoret avsluttet andaktsstunden.
"De fleste av oss strever nå med dette – å skulle være lys i verden. Men da skal vi tenke på at selv en liten flamme er et lys. Selv en liten gnist kan, hvis den blir skjermet og næret, bli til en flamme som kan gi både lys og varme. Og mange små flammer, gir også mye lys til sammen."
 

"Når vi er kommet opp på Fløien i dag for å tenne to adventslys, så er vi derved også selv med på å spre lys i vår lille verden - i vår familie, i vår menighet, i vår by. Vi mener noe med det at vi er her i dag; vi vil vise at vi har tatt imot lyset fra Gud, det som Han sendte til verden og som skinte – og skinner – i verdens mørke. Og vi ønsker å dele dette lyset med alle som bare vil ta imot det, så de kan bli Guds barn og bli fylt av Hans nåde og Sannhet."

"Vi tenner to små lys, men de er godt synlige over byen. Slik er også våre mange små lys godt synlige og gjenspeiler Jesu Kristi herlighets glans for menneskene her. Måtte Kristi lys vokse og stråle i oss alle. Amen +" 

Det filippinske kirkekoret på vei til kirkekaffen.

"Dere er verdens lys." (Jesus i Matt 5,14)
Bønn for byen: "La oss be for vår by og for alle som bor og arbeider her.

Allmektige, evige Gud. Vi takker deg for at du har sendt din Sønn, Jesus Kristus, som lys i vår verdens mørke. Vi ber deg at Hans kjærlighets lys må skinne klart gjennom alle her i byen som tror på Ham og bekjenner seg til Ham, så alle må kunne se det og komme til tro på Ham.


La kjærlighetens flamme brenne klart i oss, og gi oss nåde til å se andres nød, og mot og kraft til å hjelpe der det trengs.
Opplys dem som har ledelsesansvar i vår by ved Din Hellige Ånd, så de må treffe rette beslutninger og handle til beste for alle. Gi din velsignelse til all god og rett næring; velsign jordens og havets frukter og våre henders og åndens arbeid. Vær nær alle som lider og har det vondt. Vekk opp gode hjelpere som kan avhjelpe all nød og bringe trøst fra deg.

Allmektige Gud, velsign oss alle og la oss finne veien til deg, så vi en gang kan glede oss i fullendelsen hos deg i ditt rike. Det ber vi deg om ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. AMEN.


Legenden om de fire adventslysene, slik den ble fortalt av Ellisiv Kvalbein Solberg:

"Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sukket og sa: "Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred." Flammen ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt. Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene har mistet sin tro." Så slukket det andre lyset. Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene er blitt så kalde." Også det tredje lyset sluknet. Et barn kom inn i rommet, så redd på lysene og sa: "Dere skal jo lyse og ikke slukne? Hvorfor vil dere ikke brenne?" 

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er Håp." Og barnet tok så en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene. FRED - TRO - KJÆRLIGHET - HÅP."

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar